Psykososiale forhold MHV barnehage v. 1.1

Psykososiale forhold

Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold.

Formålet med denne bestemmelsen er å sikre alle barn i barnehagen et godt psykososialt miljø og at barnehagetilbudet/-miljøet i barnehagen tilrettelegges slik at det fremmer trivsel. Barnehagelovens formålsparagraf § 1 understøtter dette:«Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap.»

Trivsel er en viktig del av det positive helsebegrepet. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Hva barna i barnehagen selv forteller gjennom ord, handling og atferd, og hva foreldrene forteller, vil være helt sentrale informasjonskilder om trivsel og psykososial helse. Det betyr at et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene er vesentlig for å få oversikt over det psykososiale miljøet i barnehagen. Foreldrene og de ansatte bør drøfte hva man i sin barnehage legger i begreper som for eksempel «krenkende adferd» og «godt psykososialt miljø». Med krenkende adferd menes krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, diskriminering og utestenging.

En god psykososial helse forbindes med opplevelser av trygghet, mestring, nærhet og livsglede. En nøkkel til å fremme disse verdiene i barnehagen er å vektlegge utvikling av barnas sosiale kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at det enkelte barn skal lykkes og trives, og for at barnet skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veilederen «Barns trivsel – voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen» til støtte for barnehagens arbeid mot mobbing og som hjelp til å fremme et godt psykososialt miljø.

Mistrivsel og dårlige psykososiale forhold i barnehagen kan gi mange utslag hos barn. Barnet kan bli psykisk trett, få konsentrasjonsvansker, utvikle spisevegring, angst og nedsatt motstandskraft mot sykdom.

Det som innvirker på barnas psykososiale forhold, er ofte sammensatt av mange forhold. Det er derfor viktig, ut fra et forebyggende og helsefremmende perspektiv, å ha regelmessige møter mellom barnehagen, foreldrene og eventuelt en representant fra helsestasjonen.

I møter mellom barnehagen og foreldre kan man drøfte:

• Trivselsmessige og psykososiale forhold i barnehagen.

• Hvilke miljøfaktorer som påvirker disse forholdene i barnehagen, og hva som må gjøres for å påvirke dem i riktig retning.

• Innholdet i eventuelle rutiner og planer for forebygging av krenkende adferd.

• Innholdet i rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l.

• Hva som oppfattes som et godt psykososialt miljø, hva krenkende adferd er, hva terskelen for å gripe inn er og når barnehageledelsen skal varsles.

God praksis i barnehagen forutsetter følgende:

• Oversikt over det psykososiale miljøet i barnehagen.

• Plan for barnehagens systematiske og kontinuerlige arbeid for å oppnå et godt psykososialt miljø og rutiner for oppdatering og oppfølging av planen.

• Metoder og rutiner for avdekking av krenkende adferd og oppfølging av eventuelle hendelser.

• Rutiner for samarbeid mellom barnehagen og foresatte om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet.

• Rutiner for samarbeid med helsestasjonen, PPT og barnevern.

• Rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l.