Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas.
Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig.
Bestemmelsene omfatter skolenes totale ute- og inneareal, og må ses i sammenheng
med krav satt i sentrale forskrifter vedrørende byggetekniske krav (TEK 10) og krav til universell utforming, samt opplæringsloven 9A-2. Det kan også være at arealkrav og utforming er styrt av lokalt vedtatte bestemmelser og retningslinjer.
Universell utforming
Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt
funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming,
arkitektur, planlegging og tjenesteyting. En funksjonshemming kan være synshemming, hørselshemming, fysisk eller psykisk utviklingshemming eller en skjult funksjonshemming som astma/allergi, diabetes osv.
Utforming og innredning skal ivareta og fremme elevenes behov for forsvarlige
helse-, miljø- og sikkerhetsforhold, samtidig som det skal legges til rette for et
godt læringsmiljø, kreativ utfoldelse, trivsel og gode psykososiale forhold.
Nye skoler eller skoler som renoveres, skal være universelt utformet. Dette er også stadfestet i plan og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Eksisterende skoler må planlegge tilretteleggingen av lokalene så snart de blir kjent med at en elev med spesielle behov skal begynne.
Ut fra hensynet til elever med allergi/overfølsomhet eller særlig risiko for dette, frarådes bruk av teppegulv i skoler. Ut fra samme hensyn bør det ikke finnes allergifremkallende planter ute eller inne.
Innearealene
Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr.
Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være
høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over.
Spesialiserte læringsareal
Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter
enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper.
Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse.
I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå.
Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. § 14).
Utearealene
Skolenes utearealer må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Disse hensynene bør ivaretas allerede ved gjennomgang av reguleringsplan og valg av beliggenhet for skolen. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev
på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet).
For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003):
• Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2.
• Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000.
• Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300.
Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet.
Avhengig av skolestørrelse og tilgjengelig areal, legges det til grunn at det tilgjengelige utearealet uansett må gi elevene mulighet for følgende funksjoner:
• Rom for utøvelse av allsidig og variert fysisk aktivitet.
• Rom for ulike typer sosial/trivselsfremmende aktiviteter.
• Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring.
Skoledagen bør organiseres slik at elevene sikres god tilgang til apparater og aktivitetsområder.
Dette kan eksempelvis gjøres ved å regulere tilgangen mellom trinn og klasser, eller ved at uteområdet disponeres i ulike tidsrom. Anbefalingen gjelder alle skoletyper, men det anses som viktigst at kravene ikke fravikes i de laveste skoletrinnene. Dette fordi de ikke i samme grad som elever ved ungdomsskole og videregående opplæring kan benytte andre anlegg i nærheten av skolen.
Renhold og avfallshåndtering
Utformingen av skolens områder både inne og ute vil ha betydning for muligheten til å få til et effektivt og godt renhold. Ved inngangspartiet bør det velges løsninger for utforming og materialbruk som gjør at minst mulig sand og skitt dras med inn, eventuelt at det er mulighet for spyling utendørs. Hvor avfallsbøtter er plassert og rutinen for tømming av disse samt skolens ordensreglement vil kunne ha betydning for hvordan de som bruker skolen kan bidra til et rent skolemiljø.
• Utforming og innredning av skolen ivaretar formålsbestemmelsen og
de forhold
som forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager
omhandler.
• Universell utforming er lagt til grunn ved utforming av nye skoler og ved
endring/renovering som krever ny søknad etter plan og bygningloven.
• Rutiner som sikrer nødvendig tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelser
før de starter på skolen og eventuelt dersom behov for tilpasning
oppstår.
• Utearealer som tilrettelegger for variert fysisk aktivitet og ivaretar behovet
for sikkerhet (innbefattet trafikksikkerhet) og universell utforming.
• Det kan dokumenteres rutiner for et trygt og sikkert renhold og avfallshåndtering både med hensyn til utearealene og skolebygningene.