Pasienter og brukere har rett til å medvirke når de mottar helse - og omsorgstjenester, og fagpersonell har plikt til å involvere dem i valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenestetilbud, og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dette betyr at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med den det gjelder.

Retten til medvirkning er lovregulert i Pasient- og brukerrettigetsloven § 3-1 (lovdata.no), og gjelder for både pasienter og brukere.  

 

Brukermedvirkning inneholder flere aspekter. Når disse virker sammen blir det brukermedvirkning:

Brukerperspektiv:  Å se saken fra brukerens side. Brukerens innflytelse er indirekte.

Brukerdialog:  Å utvikle samtalen som samhandlings- og beslutningsform. Brukerens innflytelse er direkte, men begrenset.

Brukerstyring:  Å gi brukeren beslutningskontroll. Brukerens innflytelse er direkte og bare begrenset av ansvar for egne handlinger og andres reaksjoner på disse

 

Samarbeid mellom pasient/bruker og tjenesteutøver

Brukermedvirkning betyr at tjenestetilbudet, så langt som mulig, skal utformes i samarbeid med pasienten/brukeren.

Det skal legges stor vekt på pasientens/brukerens synspunkter når helse- og omsorgstjenestens tilbud utformes. Målet er at pasient/bruker skal få et godt tilbud, som er tilpasset eget behov.

For at pasient/bruker skal ha mulighet til å medvirke, skal den som tilbyr helse- og omsorgstjenester gi informasjon slik at han eller hun får innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, og slik at man selv skal kunne medvirke.

Helse- og omsorgstjenesten har plikt til å yte faglig forsvarlige tjenester. Dette kravet har betydning for hvilke tjenester den enkelte blir tilbudt. Retten til brukermedvirkning gjelder kun for helse- og omsorgstjenestetilbud som er tilgjengelig og blir ansett som forsvarlig.

Brukermedvirkning handler om å skape nye holdninger og nye roller, nye måter å samarbeide på for både bruker/pasient og hjelper. Hverdagsrehabilitering er et møte mellom to eksperter der bruker og behandler er ekspert på hvert sitt område. Man må få til et mer likeverdig samarbeid. Forandringen må skje i den henseende at bruker må bli mer aktiv og komme ut av sin «hjelpeløse tilstand». Det er viktig å styrke brukers mot til å bestemme over eget liv i møtet med helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgspersonellets grunnholdning bør være at de stiller seg åpen, utforskende og interessert. Helse- og omsorgspersonell skal ikke bare unngå å passivisere brukeren, de skal også stimulere til medvirkning. Å få dette til når maktforholdet i utgangspunktet kan oppleves skeivt, krever bevisst og systematisk arbeid.

 

Rett til individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. I utarbeidelsen av en individuell plan ønsker man at pasienten/brukeren deltar aktivt i å beskrive sine ønsker, mål og behov for tjenester.

Brukermedvirkning er ingen plikt

Pasient/bruker har en rett, men ingen plikt til å delta i utformingen av tjenestetilbudet.

De som i første omgang avslår å delta i prosessen, bør senere spørres på nytt om han eller hun ønsker å medvirke til utforming av tjenestetilbudet.

Rett til å involvere pårørende

Som pasient/bruker har du ikke bare rett til å medvirke selv. Du kan også velge at andre får være til stede under planlegging eller gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.

Dersom pasienten/brukeren mangler samtykkekompetanse, har pårørende rett til medvirkning. Kompetanse til å samtykke mangler når man på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelse, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forså hva samtykket omfatter. Dette er videre forklart i Lov om pasient- og brukerrettigheter § 4-3, andre avsnitt (lovdata.no)